Mia Krogh og Ingvild Bjørnå Pettersen er redaktører for denne samlingen av eventyr og sagn fra Øst-Finnmark, utgitt i 2013. Dette er historier som er samlet på 1800- og tidlig 1900-tallet, hovedsakelig av Jens A. Friis, Just Qvigstad og Eliel Lagecrantz. Boka, og sidene, er to-språklig – norsk og samisk, side om side og innholdsmessig er den delt i to hoveddeler. Prologen er stort sett bakgrunn om kildene som er brukt og litt historisk informasjon om samiske eventyr. Så her kan leseren lære både samisk og fakta om samiske eventyr og sagn.

Del 1: Bortsett fra noen samiske kallenavn her og der var eventyrene ganske generiske. De er like våre «europeiske eventyr»; typiske eventyrform, en askeladd-type, tallene 3 og 7 går igjen, antropomorfisering av dyr, samme gamle kongen og kongsdattera. Det hele blir litt kjedelig og forutsigbart i lengden. Det er heller få, nærmest ingen steder i Varanger/Tana som blir blir nevnt.

Del 2: Her starter spenningen og nå blir boka for alvor lokal. Her kommer sagn og historier om noaider (samiske sjamaner), stallo (ofte en demon eller troll i menneskelignende skikkelse), tsjuder (røvere fra grensen mellom Finland og Russland), andre skumle vesener og hellige steder rundt omkring i Tana og Varanger.

Jeg syns det var fint med fakta om disse vitenskapsmennene og kildene, samt forklaringer om hva man kunne forvente i sidene som kom. Jeg klarer likevel å ikke bli skuffet, sånn helhetlig. Del 1 tar for stor plass og er, som nevnt, for lik våre eventyr til at jeg blir imponert. Boka tar seg opp etter hvert og avslutter sterkt med flere spennende historier. Likevel er dette en bok jeg ikke angret at jeg leste og jeg føler jeg sitter igjen med mye god lærdom om samiske sagn og eventyr. Stort pluss for to-språklige sider!