Dette er første bok i Lewis-trilogien, skrevet av skotske Peter May. Det meste av Mays The Blackhouse skjer ute på Isle of Lewis i de Ytre Hebridene. Langt borte fra det sentrale Skottland, om du er usikker. Etterforsker Fin Macleod blir sendt til barndomsstedet sitt, han har ikke sett Isle of Lewis på 17 år. Det har skjedde et brutalt drap her, et drap som har likheter med drap Fin har etterforsket i Edinburgh tidligere. Dette nye offeret er en mann som alle de lokale kjenner godt, men han er ikke spesielt godt likt. Finner Fin noen gamle skjeletter om han åpner skapene sine?

Innimellom krimfortellingen får vi en sår oppveksthistorie. May benytter kapitlene til å veksle om Fins minner og nåtid. Det hele avslører en slutt som jeg tror overrasker de fleste leserne. Sentralt i historien er klippeøya An Sgeir, et fuglefjell ute i Atlanterhavet, hvor gutter blir til menn ved å være med et rituale for å jakte på havsuler. Noe fælt skjedde på den turen da Fin og hans kamerater måtte bli med på turen.

Da jeg leste boka kjente jeg og følte de kalde gufsene May skriver om. Har du vært ute på kysten en høstdag så kjenner du til hvordan naturens vind og vær lever sitt eget liv, og det kan sikkert sammenlignes litt med Isle of Lewis. Jeg kunne lukte fuglefjellet som blir beskrevet. Mays beskrivelser gjør at historien er både blek og svart, men også vakkert på samme tid. May har fått inn mange små tvister i boka som stadig holdt meg på tå hev. Det kalde og bleke passer en krimfortelling perfekt, og ja, jeg ble ganske overasket av slutten.