Lest: januar 2022
Kilde: egen hylle og lydbok

Første bok ut i år er kritikerroste Homegoing fra 2016 av Yaa Gyasi. Dette er en generasjonsroman, og boka følger to slektstre i over 300 år, fra slutten av 1700-tallet til rundt milleniumsskiftet. Grunnpilarene i disse to slektene er to halvsøstre (som aldri møttes) med røtter i dagens Ghana. Effia blir giftet med en slavehandler og til stor kontrast blir Esi holdt som fange i samme festning. Vi følger deres etterkommere med alle utfordringene og ikke minst fordommene de møtte på ferden. Vi får glimt av viktige hendelser i amerikansk og vest-afrikansk historie gjennom de personlige portrettene hvert kapittel presenterer. Språket Gyasi bruker er på vakre delen av skalaen, og det står i stor kontrast til de brutale og råe hendelsene hun beskriver. Metaforene hennes er av høy klasse, og de er ofte inspirert av naturen og elementer, særlig ild og vann er brukt. Ild ses på som ødeleggende, mens vannen her renser bort det ilden har brent bort. Handlingene og valgene til hver og en karakter påvirker etterkommerne. Selv om hver karakter har en egen stemme er familien og deres røtter en viktig rød tråd gjennom hele boka.

Dette er veldig god bok. Rett og slett. Det er en påminnelse om fortiden, men også en påminnelse om at vi har lært for lite afrikansk historie. Dermed fikk jeg absolutt lyst til å lære mer historie, nerden som jeg er. Vi kan lære å forstå mer av historien. Hvor mye lærer vi om slavehandelen som foregikk i Afrika på skolen i dag? Kapitlene kan ses på som små noveller, og jeg fikk lyst til å vite mer om hver karakter. Det var spesielt 3-4 karakterer som hadde veldig sterke historier og kapitler. Blir det for mange karakterer å holde styr på? Nei, Gyasi har lagt et slektstre i starten og jeg mener at alle forskjellige karakterene holder oss på tå og sørge for god variasjon i historien. Avslutningen overrasket meg veldig, i tillegg.

Jeg satt med gåshud etter at jeg hadde lest siste side. Homegoing burde vært på pensum for alle!

Full pott: 🇬🇭🇬🇭🇬🇭🇬🇭🇬🇭