(Reklame)

Victoria husker dårlig, og får heller bare glimt fra fortiden sin. Einy er midt oppi et samlivsbrudd og hun velger å reise til hjemplassen sin, der hennes demente mor fortsatt bor. Gryende hvitt er en bok om forhold mellom mor og datter, og om å finne identiteten sin.

Denne bokens styrke er beskrivelsene. Spesielt naturbeskrivelsene er helt nydelige. Ellers har Nymo skapt gode karakterer, men det blir litt uoversiktlig med så mye hopp mellom karakterene og kapittel. Hvis det er slik det er å ha demens, forstår jeg at det må være en svært tung og vanskelig situasjon. I tillegg så klarte ikke jeg å bli særlig engasjert av boka, dessverre.