Lest: januar 2022
Kilde: lydbok

For å bli bedre i norsk blir Nansi, «et 12 år gammel ugandisk kvinne fra Tøyen», tvunget til å skrive dagbok av både moren og norsklæreren. Egentlig vil Nansi bli «Norges storeste rapstjerne» og hun har allerede en rapgruppe, men ettersom sidekicken Marvin har fått seg nye bøllevenner er både gruppa og vennskapet oppløst. Trist er det, men Nansi gir seg ikke der. Hun vil gjerne ha nye venner og rappingen skal hun klare alene. Eller, er hun alene?

Bøllene begynner å bølle med den nye gutten i klassen, Ask. Dette syns ikke Nansi er så kult og hun utfordrer etter hvert til en rap-battle. Hele boken er skrevet på måten Nansi snakker, og hennes multietnolekt. Samtidig ser leseren en forbedring utover i boka, for selv om dagbokskrivingen er en plikt i starten er det tydelig at Nansi blir glad i boka og detaljene blir forbedret. Nansi har bodd i Norge i to år, men egentlig imponerer hun meg med norsken sin. Jeg syns hun klarer seg veldig bra! Det hele er sjarmerende og ettersom jeg hørte lydboka måtte jeg låne den fysisk for å se litt på språket. Ordene hun bruker for blant annet edderkopp og dysleksi er kjempemorsomme, og kreativt til tusen! I tillegg er illustrasjonene vittige og tilføyer jo historien noe. Dessverre mistet jeg dette da jeg kun hørte på lydboka, men fint å sjekke ut papirboka i etterkant.

Hør’a dagbok! er en bok om vennskap, å være seg selv og å kunne tilgi. Jeg syns boka var underholdende og veldig fin i seg selv. Det beste med boka er hvordan mobbing og utfrysning blir tatt opp. Boka kan sammenlignes med blant andre En pingles dagbok-serien (Diary of a Whimpy Kid) av Jeff Kinney mtp. stil, På vei mot toppen (On the Come Up) av Angie Thomas mtp. innhold og Hør her’a av Gulraiz Sharif mtp. språklige virkemidler.

⭐️⭐️⭐️