Lest: januar – mars 2022
Kilde: egen bokhylle og lydbok

I did it again! Jeg sa jeg ikke skulle gjøre det. Jeg skulle ikke begynne på en ny bokserie som ikke er ferdig. Eller, rettere sagt, en som ikke har en planlagt slutt ennå. Men så har du altså Gentleman Bastard-serien av Scott Lynch. Dette er en bok som har vært hypet i alle år, og jeg er sikker på at det er flere som kjenner seg igjen når jeg sier at jeg har stor æresfrykt for boka. Både når det gjelder lesing og omtale.

I Lies of Locke Lamora følger vi en gjeng løsunger som har fra barnsben av blitt oppdratt til å stjele fra de rike. Høres dette litt ut som Robin Hood? Kanskje, men her er ingen av karakterene «gode». Gjenget til Locke er «de beste av de verste», om man kan være det. Dette er ikke som annen (grimdark) fantasy, ei heller som annen epic eller high fantasy (e.g. Ringenes herre), for er her er det lite magi, ja tilnærmet ingen. Det lille vi får er deg veldig imponerende. I tillegg så får vi ikke vite så altfor mye om magien i denne verden. Dette er med på å mystifesere det meste med magisystemet til Lynch. Løgneren Locke Lamora er en spenstig kupphistorie med mysterielementer som holder leseren på tå, og får oss til å gjette. Lynch serverer oss en detaljert og gjennomført verden, med spennende grå og amoralske karakterer. Vi får i tillegg en unik atmosfære med grandios prosa.

Dette var en helt nydelig bok å lese. Kan gå litt trått av og til spesielt i starten, men godtar ofte det i starten av en bok og bokserie. You gotta lay down the foundation. Jeg likte veldig godt humoren og samspillet kjøterne (jfr. norsk tittel) hadde. Uten å spoile for mye var det veldig interessant og positivt at det ikke alltid går godt for protagonistene. Det er typisk grimdark, selv om dette ikke er en typisk grimdark-fortelling. Tilbakeblikkene utfylte historien på en interessant måte, og ga meg en pustepause mellom intense kapitler.

En av årets beste leseopplevelser. Sjekk ut lydboka, Michael Page gjør en suveren jobb. Full pott! ⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️