(Annonse, jeg fikk denne tilsendt av forfatter/forlaget)

Lest: januar til mai
Kilde: egen bokhylle/leseeksemplar

I Risiko møter vi psykologen Liv som mister kjæresten, Olav, i en klatreulykke i Thailand. Etter hjemkomsten bryter hun sammen og isolerer seg for de få hun har rundt seg. At det var en ulykke er noe Liv nekter å tro på, og etter hvert setter hun seg ned med datamaskinen til den avdøde kjæresten for å se om det er noe der som kan gi noe hint. Det viser seg at Olav hadde hemmeligheter hverken Liv eller kollegaene hans visste om.

Risiko skuffet meg egentlig. Hadde jeg fir høye forventninger? Jeg synes det tok nærmest halve boka før det skjedde noe som jeg synes var spennende. Drivet jeg vanligvis liker i krimbøker er liksom ikke der. Det er forfriskende og kult med en kvinnelig hovedrolle som kicker litt ass, norske spenningsbøker trenger mer av det. Men det er først mot slutten at det tar av, når vi får noen andres synsvinkel. Jeg føler ikke at jeg må være interessert i temaene i boka for å like den. Samtidig har jeg lest at noen nevner denne boka og TV-serien Exit i samme setning, og jeg har ingen interesse av den type «verden», så kanskje det ligger noe der?

⭐️⭐️