Lest: oktober 2022
Kilde: bibliotek

Cecilia har akkurat gravlagt moren. Selv om moren ikke var særlig omsorgsfull, vet ikke Cecilia helt hva hun skal gjøre med livet sitt nå. Hun finner ut han hun skal ut på kjøring. Uten mål og mening, og svært sent, kommer hun til en gård. Her blir hun godt tatt i mot. «Vi har ventet på deg» sier de, og stemningen er satt.

På gården til Tora, Erik og Torbjørn får hun sommerjobb og finner seg til rette, selv om det er litt rart at de har så strenge og kristne regler og lever flere tiår tilbake. Her får hun den omsorgen hun sårt har savnet. 

Dette var en creepy bok, altså. I det Tora ønsker Cecilia velkommen og sier at de har ventet på deg, satt jeg meg godt til rette. Stemningen er tung og mørk. Hva har skjedd inne på det avsvidde rommet på loftet? Hvorfor får de ikke krysse elva? Hvem ligger på den kirkegården? Vi får servert blod, ofringer; svarte skygger; fluesvermer; bibelstunder; og både psykologiske og fysiske avstraffelser. Men vi får også oppleve håp; forelskelse og fine stunder i det lille huset. Flere ganger måtte jeg stille meg spørsmålet om dette faktisk hender eller om det skjer i Cecilias fantasi.

Med 140 sider er dette en intens og ujålete skrekkhistorie for ungdom, som også voksne kan nyte i høstmørket.

💀💀💀💀💀

Også denne omtalen ble trykket i avisa Finnmarken, i går 28. oktober. Takk til redaksjonen for at mine omtaler blir trykket.