Lest: september – oktober 2022
Kilde: egen hylle og lydbok

Lindelin Rosenqvist (Lin) må flytte fra sitt gamle hus, forlate sin bestekompis, og attpåtil dør hennes elskede rotte Rufus. Men når alt virker som tristest, går et magisk eventyr i gang når Lin finner en vindeltorn-nøkkel som åpner en dør til en annen verden, Sylver. Til hennes store glede lever alle dyr som har blitt elsket av mennesker i beste velgående i Sylver. Men alt er ikke bare fryd og gammen i dette snøkledde universet. Den unge Vinterfyrsten er borte, og det blir et kappløp om å finne han før mannen med skyggemunn slår kloa i gutten som kan redde Sylver. Dette er norske Almhjells debutbok, som opprinnelig ble skrevet på engelsk.

Skal ikke si at Vindeltorn er Narnia på norsk, men noen likheter er absolutt å finne, og jeg liker det. Som nevnt, er dette en portalfantasy hvor alle husdyr lever i beste velgående. Ikke bare lever de, de er antropomorfisert! Vindeltorn er på en måte en sorgfull bok, men den viser også håp og moral når den forteller oss at vi må ta godt vare på kjæledyrene våre. Å få muligheten til å møte Pia, hunden vi hadde da jeg vokste opp høres jo helt fantastisk ut! Historien handler om mot, det klassiske gode mot det onde og hva man gjør når hele ens eksistens står på spill! Tone Almhjell har skrevet en veldig interessant verden og god fantasy for mellomrinnet og oppover. Husk ullklær om du drar til Sylver.

🗝️🗝️🗝️🗝️