(Bloggposten inneholder leseeksemplar som jeg har fått tilsendt fra forfatter. Det er på ingen måte avtalt positiv omtale av disse bøkene, alle meninger er mine egne.)

Lest: oktober – november 2022
Kilde: leseeksemplar/egen hylle og lydbok

Tor Håkon Gabriel Halvorsen avslutter Viktoriahavn-trilogien på blodigst mulig måte. Benjamins kors starter med en prolog hvor vi får vite hvordan byen Viktoriahavn, hvor trilogien er satt, har fått sitt navn. I tråd med tidligere bøker er det ikke bare fryd og gammen i historien. Det hopper mellom tidsperioder, mest 1980- og 2040-tallet. I motsetning til hva man skulle tro, er ikke Benjamin hovedperson i boka, men han vokser opp sammen med Edward. På 1980-tallet blir vi kjent med Benjamins barndom, gjennom Edwards øyne. Vi følger også et brødrepar fra Tyskland, hvorav en av dem er et regelrett monster. Brødreparets historie starter på slutten av 1920-tallet, de er knyttet til prologen, og er en parallell historie til Edward og Benjamin. I 2040 nærmer Edward seg slutten av livet på gamlehjem, og ønsker seg tilbake til Viktoriahavn. I tillegg føler han seg kallet til å returnere for å se Benjamins kors en siste gang.

Boka har et komplekst plot, da fortellingen hopper i tid og man må nesten omstille seg for hvilken tidsperiode det kommende kapitelet skal handle om. Håvardsen har valgt en fascinerende måte å avslutte trilogien, og man har både lyst til å lese videre og ta en pause samtidig. Spesielt etter de to-tre første kapitlene. Det er heftige temaer og grafisk beskrivelser av vold og overgrep, men vi får også samhold og vennskap. Man får sympati for Edward og spesielt skjøre Benjamin, som ikke hadde en god oppvekst. Jeg kan love overnaturlige vesener, blod, gørr, innvoller og korsfestelser. Sist, men ikke minst, til de som har lest Galgedans og Viktoriahavn, kan jeg avsløre at en av kultheltene er tilbake. Takk for en herlig skremmende serie, Tor Håkon!

✝️✝️✝️✝️

Tidligere i november lagde jeg poster om Benjamins kors og Halloween, og her kan du lese mine omtaler av Galgedans og Viktoriahavn.

Forøvrig syns jeg det er helt utrolig at ingen nettaviser har omtalt eller anmeldt denne boka.