Lest: september – desember 2022
Kilde: egen hylle og lydbok

Sidetall hittil i The Wheel of Time: 800 ss.

Som jeg har notert over her, er førsteboka i The Wheel of Time-serien, The Eye of the World på akkurat 800 sider. Jeg kjente med engang at det ble vanskelig for meg å skrive kort og konsist om historien. Jeg blir å bruke engelske titler og navn da jeg syns det er mest naturlig siden jeg ikke har den norske oversettelsen, og for eksempel syns jeg ikke vi har et godt nok ord for Wizard på norsk. Trollmenn og -kvinner har helt andre assosiasjoner.

Prologen starter med et brak. Vi hopper midt i en konfrontasjon av det episke slaget mellom Det gode og Det onde. Lews Therin Telamon var the Dragon og the Champion of the Light. Han var også den siste mannlige Aes Sedai, denne verdens svar på magibrukere, wizards.

3000 år etter er vi i Two Rivers. Her skal det det feires Bel Tine, våren er i anmarsj. Rand og to venner av ham har sett en mørk skikkelse på skogsveien, og de føler denne skikkelsen er overalt. Hjemme igjen blir Rand og faren angrepet av Trollocs (orker), og faren blir hardt skadet. Moiraine, en kvinnelig Aes Sadei dukker opp og annonserer at Rand, Mat og Perin må være med henne på et oppdrag, uten at hun helt vet hva de skal gjøre. De er hvertfall i fare om de blir igjen i Two Rivers. Til slutt er det et gjeng på syv som setter ut på veien for å få svar på dette. På reisen gjennom mange nasjoner er de innom flere vertshus, møter kongelige, innom en forbannet by og blir jaktet på av flere Trollocs og andre fæle vesener. Såkalte plot devices. Den ekte faren, The Dark One, Ba’alzamon hjemsøker Rand og Mat i drømmene sine. Kommer oppgjørets time snart? Hva sier profetien?

Robert Jordan har bygget en utrolig stor og innholdsfull verden, og dette er bare starten. Boka har veldig mye beskrivelser og samtidig er Jordan glad i å gjenta ting, og fremdriften er treg. Man kan også se hvor mye Tolkien har satt sine spor her, og omtrent halve boka er 90% førsteboka i The Lord of the Rings. Dette er tydeligvis gjort med overlegg da Jordan var veldig inspirert av Tolkien. Det gjør meg ikke så mye, men det mister litt av originaliteten, og mange karakterer/navn/hendelser er direkte speilet til Tolkiens verk. Er det noe jeg likte så er det Moiraine. Hun er en skikkelig bra, og mystisk, karakter og helt klart min favoritt. Det er et friskt pust med kvinnelig helt, og det var nok ganske usannsynlig på 70-80-tallet. De actionscenene vi blir servert er også veldig spennende med magi, og ellers er det fascinerende med forskjellige nasjoner, kulturer, mystiske profetier og slikt.

Generelt er jeg litt skuffet, men også fascinert og denne boka har pirret interessen nok for å fortsette med bokserien. Dette burde ikke være den første fantasyboka du leser, men er du en erfaren fantasyleser er det bare bare å prøve seg. Bok 2, The Great Hunt er visst helt ulik og serien skal visst ta av med bok fire.

👁️👁️👁️