Elin Anna Labba – HERRENE SENDTE OSS HIT: Om tvangsflytting av samene (2020)
Lest i januar 2023
Lånt på biblioteket

I 1751 fikk samer i Norge, Sverige og Finland rett til å bevege seg fritt over grensene for å følge reinflokkene sine til reinbeite ute på kysten av Nord-Norge. Omtrent 70 år senere, i 1919, kom en ny lov som regelrett stengte grensene for samene. Herrene sendte oss hit: Om tvangsflytting av samene skrevet av Elin Anna Labba handler om hvordan samene ble fratatt sine gamle boplasser og reiseruter over landegrensene, og hvordan samfunnene deres ble systematisk lagt i ruiner.

Dette berørte Labbas familie, da både oldeforeldre og besteforeldrene hennes ikke fikk lov til å dra til sommerbeitet, «havlandet», lengre. Labba har intervjuet etterkommere av de som ble direkte berørt og hun har lest gamle avisarkiver. Her kommer sørgelige historier frem. Vi får vite hvordan lappefogden brukte tvang som metode – enten ved flytting eller ved slakting av reinflokken. Samene fikk presentert brev og dokumenter, som regel på svensk, og det ble forventet at de bare skulle skrive under. Familiene ble tvangsflyttet under falske betingelser med lovnad om nye og bedre «land», men de samene som allerede holdt til litt lengre sør mislikte «de nye» og det lille de hadde igjen av reinflokken mistrivdes og søkte stadig nordover.

«De gråt. Det fortalte eidde. De sa farvel til gammeplassene og gammestengene. Huvvaligen. Jeg tenker ofte at de burde ha fått noe for det. Det er så flate fjell der, og her er de så stygge. Jeg har hørt at fjellet Bealčán i nord har så vakre blomster. Tanten min gråt alltid over Bealčán. De tok farvel med dem også. Det var som en kiosk med en luke. De sto der på hver sin side og gråt.»

Det er deler som er skrevet omtrent som skjønnlitteratur. Beskrivelsene, tankene og lengselen disse menneskene kommer med stikker veldig. Det tragiske og håpløse de gikk igjennom er helt forjævlig. Tenk å få røttene sine dratt opp slik. De følte de alltid var på flyttefot. Det er rystende å lese hvordan «øvrigheta» så ned på samene. De mente samene var et ustrukturert og primitivt folk som trengte hjelp til å tilpasse seg dagens samfunn. «Nomadene er et byrde for samfunnet» er et sitat som sitter langt inne hos meg. Ikke fikk de lov til å prate sitt eget språk, og de ble påtvunget en annen levemåte. For ikke å snakke om de rasebiologiske undersøkelsene. Assimilering i stor skala.

Boka er godt skrevet. Jeg var litt engstelig for at det skulle være litt hakkete med så mange forskjellige biter av historier fra mange forskjellige personer, men det la jeg fort fra meg. Måten avslutningen drar den røde tråden tilbake til starten av boka er veldig fin og poetisk. Ruinene som ble liggende igjen er nesten blitt helt borte. Enten ved at naturen gror sitt over faktiske ruiner, eller ved at minnene sakte med sikkert svinner hen.

Skal det være noe å pirke på er det at kartet i boka er lite detaljert, og geografien er veldig viktig i denne boka. I tillegg skulle jeg ønske at de samiske ordene kunne vært oversatt inne i teksten. Selv om det er lite ordliste bak er det tungvint å bla fram og tilbake på alle ordene.

Jeg syns det var veldig lærerikt å bli opplyst om et heller glemt tema. Herrene sendte oss hit er en vond bok å lese, selv om det er vel verdt det!

⭐️⭐️⭐️⭐️

Med denne omtalen vil jeg gratulere alle sammen med samefolkets dag!

Lihkku beivviin
Vuorbbe biejvin
Lahkoe biejjine
Šiõǥǥ Saa’mi meersažpeei´v

NB! Boka er originalt utgitt på svensk og er i tillegg oversatt til nordsamisk; Hearrát dat bidje min.

Her kan du lese flere poster jeg har skrevet om samiske bøker og litteratur:
Derfor må du vite at jeg er same
Sølvmånen
Ante-Mattis og Rambo – De uslåelige på vidda
Lappjævel!
6. februar 2022