
(Denne bloggposten omhandler en bok jeg har fått tilsendt av forfatter, men det foreligger ingen avtale om (fordelaktig) omtale.)
Tor-Håkon Gabriel Håvardsen – EN SEKSTI UNDER (2019)
Lest i juni 2023
Fra egen hylle (leseksemplar) og lydbok
Med serien om Viktoriahavn ble Tor-Håkon Gabriel Håvardsen en av mine favoritter på rekordtid. Hans evne til å skrive makabert, men samtidig underholdende og (stort sett) realistisk fikk meg til å sluke bøkene om den lille byen med en forskrudd historie og noen galne innbyggere.
Så, over til sakprosa.

En seksti under ble gitt ut før alle disse, og jeg har forstått det sånn at denne boka har fått mer oppmerksomhet ettersom at Håvardsen er den eneste1 begravelseskonsulent (ikke –agent, viktig!) som driver folkeopplysning på blant annet TikTok.
Døden fascinerer folk. Døden skremmer også. Noen må ta hånd om de som går bort. Uansett om det er den gode bestefaren eller den fæle onkelen. I jobben til Håvardsen må han alltid være beredt. Når han har vakt må han plutselig hoppe i findressen og ut i bilen. Uansett om det er julenatta, konfirmasjonsmiddag eller bryllupsfest. Med andre ord, dette er ikke en jobb for de som trives på kontoret fra 08 til 18. Det er bare å jobba på! I tillegg så må han og kollegaene være ganske så hardhause, for her kan de møte hva som helst når de må ut på oppdrag. Men, dette er et variert yrke. Videre forteller han at også steller med de døde etter de er hentet. Konsulentene må se til at alt går riktig for seg, blant annet med å sminke de døde, de ordner både før en eventuell syning og ved begravelsen. Håvardsen kan ikke svare på om det finnes noe liv etter døden, men han har svar på mange andre spørsmål. Spørsmål og svar så groteske som jeg egentlig ikke ville vite men også spørsmål som jeg faktisk har blitt nysgjerrig på i det siste. Meget fascinerende.

Jeg skal være såpass ærlig at det ble noen tårer mens jeg leste denne, men også en del latter. Håvardsen skriver rått og ærlig, men likevel verdig og faglig om døden og det om å være begravelseskonsulent. Som dere skjønner så er boka ganske følelsesladd, men galgenhumoren er rett rundt hjørnet på nesten side for å ta bort brodden. Om jeg skal trekke fram noe spesielt så er kapittelet hvor han beskriver hvordan de hentet en person som hadde sittet død i stolen sin over lengre tid. Det var ganske så uhyggelig lesning. Jeg skal innrømme at det satt sine dype spor med bildene Håvardsen beskrev.
Det står at dette ikke er en bok «for sarte sjeler» og tåler du ikke blod og fæle ting så burde du kanskje ikke lese denne boka, men jeg råder likevel alle til å sjekke denne ut. Timene flyr og straks er du ferdig med boka, og kanskje du sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Og da er det bare å ta kontakt med Håvardsen på sosiale medier. Han er svært aktiv!
I tillegg så leser han denne selv på lydbok, med ekte Vesterål-dialekt. Enda en grunn til å både lese og høre på En seksti under!

Full pott; ⚰️⚰️⚰️⚰️⚰️!
Enkel forskning vil fram til at jeg ikke har hørt om, eller heller sjekket ut om andre gjør det samme↩︎
Legg igjen en kommentar