_{Stephen King – THE INSITITUTE (2019)
Lest juli – august 2023
Fra egen hylle og lydbok}

Klarer Stephen King fortsatt å levere skrekkbøker på høyt nivå i dagens bokjungel? Med klassikere som It, The Shining, Carrie, blant flere befestet han seg som skrekkens mester på 70-/80-tallet. Jeg skal innrømme at jeg ikke har lest alle, men Kings bibliografi er viden kjent. De siste årene har han gitt ut Mr. Mercedes, og samlingene If It Bleeds, og The Bazaar of Bad Dreams, og man kan trygt si at King ikke lengre skriver slik at han gjorde for 40-50 år siden. Mange vil si at det er bare positivt, og det lønner seg å utforske annet og utvikle pennen. The Institute er heller lik The Outsider enn ‘Salem’s Lot.

Luke er en smarting. Et begavet barn, og for smart for årsklassene over ham. Som 12-åring kan han derfor velge vrake mellom landets beste universiteter. Men han kommer ikke så langt. En natt blir han kidnappet og foreldrene hans drept i kaldt blod. Luke blir bragt til Instituttet. Her har han blitt plassert sammen med andre barn, som har telepatiske og/eller telekinesiske krefter. Barna er Instituttets forskningskaniner. Er de medgjørlige blir de belønnet, er de vanskelige blir de straffet.

Men, det hele starter litt rart. Vi møter Tim, en forhenværende politimann. Han starter sin haiketur til New York etter at flyturen hans er overbooket og han frivillig sier fra seg flysetet sitt. Etter litt reising kommer han til en søvnig, liten småby og han får seg jobb som byens night watcher. På sine runder som nattevakt blir han godt kjent med DuPrays byoriginaler og vinner deres tillitt.

Hvordan skal disse to tidslinjene flettes sammen?

Som nevnt starter det litt rart. Med det mener jeg at det er så langt unna et institutt at i starten måtte jeg sjekke at det var rett bok jeg bladde i. Jeg skal ikke spoile, men jeg kan si at det har stor betydning for avslutningen. Stephen King har skrevet en interessant historie og får fram en mørk og detaljert verden. Blod og gørr er kanskje ikke så fremtredende, ei heller er overnaturlige vesener, men skrekkelementene viser seg i hvordan mange av de voksne oppfører seg, hvordan de behandler forskningsobjektene og barnas nye situasjon. Kidsa ved Instituttet har en god dynamikk og går stort sett overens med hverandre. Dette med utstøtte eller uvanlige barn som finner hverandre og blir venner er jo typisk King, og det fungerer godt denne gangen også. Flere av karakterene er mangefasetterte og selv om det kanskje blir for mange karakterer og navn å følge med på er de i hvert fall varierte. Selv om at det viser seg at antagonistene gir grunner for hvorfor de gjør som de gjør, syns jeg at målene deres blir litt for uklare. Derimot får vi en uventet tvist og en heller usannsynlig helt.

Alt i alt, en litt ustødig og variable historie men absolutt verd å lese.