OBS OBS! Omtalten inneholder små spoilere, så hvis du vil lese boka uten for mye informasjon om handlingen er det lurt å stoppe nå.

_{PIRANESI (2020) av Susanna Clarke
Lest i mai 2024
Lånt fra biblioteket og hørt på lydbok}

Piranesi er en fantay-/mysterieroman hvor vi følger hovedpersonen med samme navn som boka. Han prøver å navigere seg gjennom det enorme Huset. Huset med endeløse antall svære haller, ganger, trapper og mengder av vakre statuer rundt omkring. Til og med sjøen og tidevannet lever sitt eget liv i Huset. Det er også et fugleliv som Piranesi beundrer veldig, så mye at hans egen tidsregning er basert på når Albatrossen ankom. Han er stort sett alene, men av og til møter han Den Andre, som er helt ulik Piranesi selv, og virker til å være en karakter mer på den gråe siden.

Boka er skrevet i dagboksform og Piranesi vier store deler av dagene i Huset til å kartlegge bygningen. Hans framtoning og forhold til huset er nærmest religiøs. Som leser vet du hverken tid, sted eller hvem Piranesi og Den Andre egentlig er. Er dette en egen fantasyverden? Er det hele en drøm? Er dette starten på en ny tidstelling? Er de to karakterene pasienter ved en institusjon. Vi får veldig lite info og detaljer om verdenen utenfor Huset. Er verden egentlig slik som den snevre oppfatningen vi får gjennom Piranesis øyne? Er Piranesi en pålitelig forteller? Det er mange spørsmål som popper opp etter hvert som dagene i Huset går.

Så var det dette med min mening om boka. Jeg syns det er veldig vanskelig å ikke spoile noe av handlingen når jeg skal være helt ærlig. Handlingen går heller sakte, men det gjør ingenting. Starten på boka er så fantasifull, kreativ og flott skrevet at jeg tenkte jeg forstod hypen. Helt til papirhuset falt, den virkelige verden ble blandet inn og magien fikk kneskålene knust. Skjebnene til karakterene var jo ille nok, men jeg mistet interessen og kunne nesten ikke bry meg mindre.

Jeg skulle gjerne hatt en spinoff fra omtrent halvveis.

⭐️⭐️