_{^{DU KAN KALLE MEG JAN (2024) av Anne Elvedal
Lest i september 2024
Hørt på lydbok fra Bookbites}}

Ida jobber som psykiatrisk sykepleier ved Østmarka i Trondheim¹ og blir godt kjent med flere av pasientene hun treffer. Burde hun egentlig bli så gode venner med dem? Etter at en av pasientene på Idas avdeling forsvinner føler hun stort ansvar på å finne både henne og hvem som har gjort dette. Denne pasienten sliter nemlig med forfølgelsesvanvidd. Nå mistenker hun flere i omgangskretsene, både til seg selv og den forsvunne jenta. Vi blir ikke introdusert for så mange karakterer, og de fleste bare overfladisk, men alle er noen å passe seg for. Mer om det senere.

Ida sliter selv psykisk etter at hun ble kidnappet som barn og var bortført i to år. Hun stoler ikke på noen og ser seg stadig over skulderen. Moren til Ida skaffet dem begge hemmelig identitet for å slippe unna gjerningspersonen. En utrolig traumatisk barndom har naturligvis satt sine spor i Ida, og hun prøver hypnoseterapi av en kollega for å få hjelp. Er denne terapien til hjelp da? Hvem er Ida egentlig? Og hvem er denne Jan som stadig vekk hjemsøker drømmene og tankene til Ida? Er Idas fortid i ferd med å innhente henne?

Som leser satt jeg igjen med mange spørsmål.

Dette er en meget spennende bok. En psykol… psykiatrisk thriller. Kanskje med noen skrekkelementer? Uansett. Ida er en veldig ustabil person, og en upålitelig forteller. For en kombinasjon, sier bare jeg! Dette holder meg på tå hev, gjør at jeg sitter på kanten av sofaputa og gjør at slutten gjør meg måpete. Jeg ble helt sjokkert! Boka får bonuspoeng for Trondheim, da Ida ofte er på farten og jeg kjenner igjen Midtbyen. Ellers er karakterene i boka like upålitelige som Ida. Jeg følte at jeg ikke kunne stole på noen av dem. Elvedal har skrevet en sterk og emosjonell historie om psykiatri, overgrep, traumer, identitet, og falske og fabrikerte minner.

Jeg sitter fortsatt igjen med mange spørsmål.

Full pott; ⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

1. _{^{St. Olavs Hospital HF Psykisk helsevern Østmarka}} ↩︎