_{^{KOFTA OG JEG: Om å tråkle sammen en sjøsamisk familiehistorie (2023) av Beate Bursta
Lest i januar og februar 2025
Lånt på biblioteket
Stikkord: sakprosa, selvbiografi, sosiologi, samer, Finnmark, identitet}}

Den samiske kulturen ute ved kysten av Finnmark er ikke like sterk som i indre strøk. Det er få som har tatt vare på språket og tradisjonene. Fornorskningen slo ned hardere der ute. I Kofta og jeg skriver Beate Bursta om jakten på sin sjøsamiske identitet. Beate vokste opp i en liten bygd, før hun flyttet til Havøysund tidlig på 70-tallet, og selv om foreldrene snakket samisk fikk hun ikke lære språket. I sin søken etter en plass i Sápmi lærer hun seg å sy kofter, men underveis møter hun motgang. Motgangen kommer fra mange hold, og dette medfører til skam og får henne til å stille spørsmål ved om hun er samisk nok til å «være same» og bære kofta si med stolthet. Kofta er av stor betydning, viser hvor du og/eller familien kommer fra og er en av de viktigste symbolene i den samiske kulturen. Imidlertid, er det ikke lett å få sydd riktig kofte, da det er få 100% korrekte kilder, men det virker som om hun har fått virkelig god veiledning og hjelp på veien. Bursta beskriver detaljert hvordan hun syr og konstruerer sine kofter. Forfatteren har skrevet en personlig bok om tilhørighet, skam, autentisitet og stolthet, og utforskningen hennes gir nye perspektiver på den sjøsamiske historien. Boka er også veldig aktuell i lyset av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen¹.

Det var ingen som gikk i kofte da jeg vokste opp på på 80-/90-tallet, ute på en forblåst øy i Finnmark. «Ingen i familien var samisk», lærte jeg, selv om jeg hørte historier om at mine oldeforeldre snakket samisk for at barna ikke skulle forstå. Og selv om tallet stiger, er det fortsatt få som bruker kofte i mine hjemtrakter. Nå i voksen alder har jeg begynt å grave litt mer i familiehistorien. Jeg har fått nye perspektiver og har blitt mer interessert i hva som var «før i tida». Burstas historie er ikke lik min egen, men jeg kan lett trekke paralleller og jeg skulle gjerne lært mer da jeg vokste opp. Likeså forstår jeg hvorfor det ble gjort, og jeg kan ikke endre på det som har vært. Forfatteren har skrevet en interessant bok og jeg føler av og til en slags skjønnlitterær spenning i teksten, som også inneholder humor og poesi. Det er likevel med fullt alvor at hun tar opp den eksisterende rangeringen om hvem/hva som er mest samisk, og om hvem som kan bære kofte. En veldig bra bok som burde leses av alle, særlig de fra Nord-Norge. Det er fint å lære om historien til familien og hjemplassen sin, men det er likevel framover man burde se, for å sikre at ikke undertrykkelsen av (med-)samer fortsetter på tydelig eller mer skjult vis.

Boka var generelt fascinerende lesing og ga meg en veldig god leseopplevelse, men på grunn av mye detaljer om sying og håndverk som jeg hadde trøbbel med å skjønne blir det ikke full pott.

⭐️⭐️⭐️⭐️

1. stortinget.no ↩︎