^{_{MORS ANSIKT (2024) av Odd Marakatt Sivertsen
Lest i februar og mars 2025
Lånt på biblioteket
Stikkord: kvensk, sjøsamisk, nord, familie, tapte minner og kultur}}

Mors ansikt er historien om en samisk-kvensk kunstner som for mange, mange år siden flyttet fra nord og hjemplassen sin. Han vokste opp i Nord-Troms med en streng og nærmest følelsesløs far, og en heller hengiven mor. Nå bor han i Danmark hvor han lever av kunsten sin, men når han prøver å male et portrett av sin avdøde mor klarer han ikke å huske ansiktet hennes. Alt han har som referanse er et halvveis ødelagt fotografi, og det er langt fra nok. Marakatt, som han blir kalt, lovet mor å komme tilbake til bygda. Et løfte han ikke holdt før hun døde. Nå drar han hjem som angrende synder. Tilbake til det gamle huset og hjembygda, og registrerer han at hele kulturen han vokste opp med er på randen av kollaps.

"No e du pinade nødt te å lage portretta av oss aille i bygda, mens vi både gret te elendigheta og smile te domskapen!"

Jeg vet ikke mye om forfatter Sivertsen, men det virker som om denne er i det minste litt biografisk. Sivertsen bruker lange avsnitt og av og til store ord, men det er ikke nødvendigvis vanskelig å lese sidene hans. Beskrivelse av naturen er kanskje blek, men også fin og selv om jeg er finnmarking kjenner jeg meg hjemme i Ytterby, Nord-Troms. Så og si all dialog foregår på lokaldialekten, så vær forberedt på mye palatalisering. Når det er sagt, ble dette en sterk og personlig historie å lese. Jeg og Sivertsen er ikke av samme generasjon, men jeg vil påstå at vi har samme kultur og samme savnet etter tiden som gikk oss forbi. Forfatteren får fram fortidens stemmer på en hjemsøkende måte, da Marakats anger for at han ikke dro hjem mens foreldrene var i live og måten han legger den nedadgående minoritetskulturen på sine egne skuldre siger fram mellom linjene. Samtidig er det ganske fine beskrivelser av fortiden, fra Marakat var barn med gode minner og oppgåtte stier. Jeg satt ofte med frysninger, og boka er bare 104 sider lang. Etter å ha lest siste side følte jeg meg tom, men samtidig veldig glad for at jeg leste denne boka. Prøv du og, bli med på den evige jakten etter tapt kulturarv og Mors ansikt.

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️