Det er påske i Jämtland, og tradisjonen tro inntar skituristene Åre. En rik eiendomsutvikler vil så gjerne bygge et luksuriøst høyfjellshotell i Storlien, bare et steinkast fra norskegrensa i Trøndelag. Utrolig (!) nok ender samme eiendomsutvikler opp død på brutalt vis og frykten brer seg både blant påsketuristene og de fastboende. Hanna Ahlander og Daniel Lindskog ser for seg en rolig påske, men de må sette strek over både påskeegg og skiferie da de får ansvar for etterforskningen. Det viser seg at planene om det nye hotellet i Storlien har sine motstandere i lokalbefolkningen så det er nok av løse tråder å nøste opp i. Det drar seg til når enda et lik dukker opp i forbindelse med hotellutbyggingen. Innimellom får vi kapitler med små innblikk i hva som skjedde på 70-tallet under storhetstiden til hotellet i Storlien. Vonde minner tvinges til overflaten, familiekonflikter har blitt tiet ned og gamle hemmeligheter blir avslørt.

Jeg og min samboer hørte denne i sommer på lydbok, og det var vanskelig å slå av lydboka. «Bare litt til. Og litt til.» Som i de forrige bøkene kjenner du godt igjen kulden Sten beskriver, og det er en meget spennende etterforskning som sprer seg utover sidene. Den atmosfæriske historien flyter lett. Jeg er imponert over hvor godt historien er flettet sammen, og gjennom boka skiftes det som vanlig mellom synsvinklene. Denne gangen får vi ikke bare det vi er blitt vant til, men også dypere hovedkarakterer. Hovedkarakterene Hannah og Daniel viser veldig stor utvikling, ikke bare i denne boka, men om du har fulgt med fra bok 1 vil du også merke hvor lite statisk de to er. Daniel har begynt i terapi, og jobber hardt med å ikke bli som sin temperamentsfulle far, samtidig så vil han bli en bedre partner for sin samboer. Vi er også investert i bikarakterene og hvordan deres liv utvikler seg utover sidene. For eksempel så kan man ikke unngå å heie på Anton og hans privatliv. De små dryppene vi får fra 70-tallet gir hovednarrativet det lille ekstra. Steen server godt, det er opp til oss lesere å slam-e poenget inn, men det var ikke bare bare. Vi trodde hele tiden at vi var foran skjema og at gjerningspersonene er identifisert, men vi tok faktisk nydelig feil. Den siste delen er fint detaljert og det lades sakte opp til klimakset.

Forsoneren er absolutt verdt å lese og anbefales på det kaldeste!

Full pott; ⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️