HARPIKS (🇩🇰2015) av Ane Riel
Lest i august 2025
Hørt på lydbok fra Grønn reise fra Vy(!)
Stikkord: Skrekk, psykologisk thriller, brutale scener, slowburn, omsorgssvikt, familieforhold
«Det var mørkt i det hvite rommet da far drepte farmor». Slik starter Ane Riel skrekkromanen Harpiks om Liv og hennes liv som død 6-åring.
Livet på Hodet har ikke vært det samme etter at Livs tvillingbror døde. Mor tyr til mat for å bli kvitt sorgen, mens far er blitt en tjuvradd og samler på alt mulig. Han tar på seg å lære opp Liv til å bli med sine nattlige eskapader. Det er liksom ikke noe som er på stell, uten at jeg skal avsløre for de som vil lese boka. Det er mye galskap som skjer, og det er på flere måter normalisert her på Hodet.
Riel har skrevet en gotisk psykologisk grøsser som jeg ser beskrevet som blant annet hjemsøkende vakker, grufull, ekkel, og språklig nydelig.
Ellers er det en bok om ensomhet, betingelsesløs kjærlig og lojalitet, og psykisk helse, med enkelte innslag av humor her og der.
Jeg gledet meg til å lese denne boka i nesten fire år nå. Boka har hvisket «les meg» til meg hver gang jeg har gått forbi hylla på jobb. Så jeg startet lydboka med store forventninger. Klarer Riel å levere?
Nei. Jeg ble skuffet, veldig skuffet. Sitatet i starten legger lista veldig høyt, men den lista faller for lett nede. Jeg syns det er for mye rot. Det er for lite grøss og for mye annet. Det er blod og ekle scener her og der, men historien var slett ikke slik jeg forventet. Jeg hadde store forhåpninger om forbedringer i løpet av historien, men det ble ikke nok. Jeg klarer ikke å få tilknytting til karakterene heller.
Kanskje boka rett og slett ikke var for meg?
⭐️⭐️
Bokkjellden 
Legg igjen en kommentar