Robert Neville er det siste levende mennesket igjen på jorda. Han har overlevd en pandemi som har gjort alle rundt ham om til zombielignende vampyrer. Vi følger han gjennom årene og et øde, post-apokalyptisk Los Angeles. På dagen kjører han gjennom byen for å utforske og drepe vampyrene. Han har også et håp om finne noen flere som har overlevd bakterien. På kvelden sperrer han seg inne i sitt modifiserte hjem. Det er nemlig på kvelden disse vesene våkner til live for å jakte. Han kan jo ikke være helt alene?

I Am Legend var en banebrytende bok innenfor sjangrene Science Fiction og horror da den ble gitt ut, på midten av 50-tallet. Og jeg likte den veldig godt! Med temaene om ensomhet, det psykologiske ved å være «last man on earth», og overlevelse som gjør at den skiller seg ut, og dette er en bok jeg ikke kommer til å glemme. Grøsserelementene er absolutt sterke de, óg. Tenk deg at kollegaen du samkjørte til jobb med hver dag har blitt til en vampyr og at hen står utenfor huset og håner deg hver jævla kveld. Neville selv er ikke noen kjernekar, han. Han er vel heller et produkt av sin tid, særlig når det gjelder kvinnesyn og fremmedfrykt. Uansett så liker jeg grå karakter, og jeg skal ikke forsvare han, men isolasjon og den overhengende faren er vel umulig å forestille seg. Slutten overrasket meg virkelig og fikk meg til å stille flere spørsmål.

Alt i alt, så anbefaler jeg I Am Legend!

⭐️⭐️⭐️⭐️