Jeg har tidligere lest The Poppy War, Babel og Yellowface av Kuang, og jeg likte alle tre veldig godt. Det var med de sikreste kortene jeg forhåndsbestilte en veldig dekorativ utgave av Katabasis, og jeg tenkte dette, dette blir sikkert en av mine favoritter fra 2025.

Alice og Peter er to lovende magickere og PhD-studenter ved universitet i Cambridge og de tar turen ned til Helvete for å redde sjelen til veilederen deres, professor Grimes. Begge to skylder på seg selv for hans død. På sitt eventyr i underverdenen skal de møte på gamle kjente, andre studenter og flere mytologiske karakterer. I tillegg møter de selv i døra, og de gjennomgår en slags selvransakelse for å bli et bedre menneske. Er Katabasis fantasy for de som egentlig ikke liker fantasy?

Jeg syns Katabasis var kjedelig og alt en fantasybok ikke burde være. Jeg syns Helvete de går gjennom mangler det meste, og verdensbyggingen er jo så og si fraværende! Jeg liker grå og shady karakterer, men ingen i gjenget her er noe spennende. Ikke engang protagonisten som lurer rundt hvert hjørne. Alice fikk en litt mer dybdesekveks etter hvert og potensialet for en litt mer sympatisk karakter ble synlig, men dette kom ikke før ut i siste tredel av boka og jeg syns ikke det hjalp noe særlig. Jeg orker ikke kommentere på all universitetspraten¹ for da får jeg sikkert Dark Academia-gjenget på nakken. Jeg syns drivet på historien gikk for treigt, og jeg kjedet meg gjennom mesteparten, men håpet selvfølgelig at det skulle ta seg opp og sammen. Det positivet var magisystemet og temaene Kuang tar opp. Magisystemet hadde absolutt noe for seg og potensialet var der. Temaene som maktmisbruk, ambisjoner, identitet og traumer er alle veldig sterke, men jeg syns det hjelper veldig lite når hovedpersonene er som de er.

Det jeg sitter igjen med er spørsmålet om hvordan man uttaler Katabasis.

⭐️

1. (Det ble litt for mye.) ↩︎