Vi er i England, i det herrens år 1152. Willem dør uventet av sykdom, og foreldrene hans er så desperate at de tar kontakt med den nye trollmannen i landsbyen for å høre om han kan hjelp dem. Han går med på å bringe sønnen tilbake fra de døde, men det koster litt. Det de ikke vet er at trollmannen bedriver med nekromantikk, og alt går ikke som planlagt. Willem kommer tilbake, men er ikke som før. Han blir beskrevet som et monster og han blir avvist og forvist fra landsbyen. Etter hvert møter ham andre utstøtte som er i noenlunde lignende posisjon og sammen med dem finner han sin nye familie. Sammen skal han og den nye familien hans prøve å overvinne onde krefter, og på reisen vil de møte motgang og kriging, men også oppturer og samhold.

Denne historien er litt av et eventyr! Miksen av fantasy, horror og historisk fiksjon sitter som et skudd og det hele blåser som et frisk vindpust til og med postdoktorene ville vært misunnelig av. Karakterene er varierte; vi møter til og med mannbjørn. Makan til brokete gjeng Willem har samlet skal du lete lenge etter, og «found family¹«-tropen slår hardt. Antagonistene, ledet av Cain, er litt standard luring-ond-trollmann, men han spiller rollen bra og gjør sitt for å være skurk. Jeg kan trekke tråder til The Witcher, bare litt mer sympatisk.

Absolutt en bok å få med seg om man trenger en «palate cleanser²«

⭐️⭐️⭐️⭐️

1. I mangel av et godt norsk uttrykk velger jeg heller å lenke til The Indipendant som har skrevet en god artikkel om Found Family. ↩︎
2. Brukes som regel som en avveksling mellom tyngre og lengre bøker/serier. Har dessverre ikke noe godt norsk uttrykk for dette heller. ↩︎