Populærmusikk fra Vittula er debutromanen av svenske Mikael Niemi fra år 2000, om finnene i Pajala på 60-tallet. Jeg har lenge tenkt å lese mer fra Niemi, og jeg angrer ikke. Liker du morsomme bøker med underliggende mørke teamet er dette noe for deg. Hans Koke bjørn ga meg en veldig god leseopplevelse tidligere i år.

Matti er en helt vanlig gutt i Pajala, Nord-Sverige, på 60-tallet. I Pajala snakker de finsk, uten at de føler seg hverken svensk eller finsk. De er liksom «ingenting». Her kan de virkelig drikke, de tåler ekstreme kuldegrader, er hverken redd for våpen eller å jakte og slakte dyr, og de behandler kvinner på den «måten kvinnene egentlig vil bli behandlet». Nå var ikke kvinnene noe særlig svake de heller, på 60-tallet, i Pajala. I tillegg burde man ikke være knapsu (mann som gjør kjerringarbeid), i hvert fall er enhver finne tøff nok til å hamle opp med en hver tulling som kaller deg for det. Sist, men ikke minst, alt kommer litt sent til Nord-Sverige. Ikke alle har hørt om rock’n’roll, men Matti har hatt besøk fra amerikanske slektninger og har dermed oppdaget noe helt nytt og spennende. Er bokas stamme litt selvbiografisk av Niemi? Det vet jeg ikke.

Jeg lo godt av historien Niemi presenterer til oss. Man forstår fort at dette er overdrevent og en slags skryte-og-lyge-historie. Mattis mange fortellinger ender ofte så langt fra virkeligheten at de ender ofte som fantasier eller drømmer. Jeg tenkte ofte at boka passer perfekt som en film, og heldigvis fant jeg DVD-en fra 2004 på biblioteket. Se den etter du har lest boka!
🇫🇮🇫🇮🇫🇮🇫🇮

Her kan du lese omtalen min av Koke bjørn.