Lest: januar 2022
Kilde: bibliotek og lydbok

Finnmark, 1950. Familien blir tvunget til å sende Sammol på internatskole. Sammol vil heller være hjemme med mamma, pappa, hunden og reinflokken. Faren sier at han må, ellers kommer lensmannen.

Alt er galt i starten, og til tross for at han får et norsk navn havner nå Samuel nederst på rangstigen. Dette fordi han er same, og i tillegg så kan han ikke et ord norsk. Ei heller har han rørt en blyant, så man kan si at starten på livet ved internatet og skolen ikke ble særlig bra. Om elevene ikke gjør som rektor og lærere sier, er ikke straffen langt unna.

Fornorskningspolitikken, som for øvrig har deler likheter til andre lands behandling av urbefolkning og minoriteter, var en prosess som strakte seg over en lang tid her til lands. I skyggen av nasjonalromantikken og påfølgende ‘nasjonal stolthet og identitet’ skulle alle minoriteter bosatt innenfor grensene assimiliseres. NDLA har en god side om det hele.

Lappjævel! er en vond bok, på en god måte. Og man har bare godt av lese denne historien, da dette er rå lesning. Nedrejord gir minoriteten en stemme i form av Sammol, og som leser får man virkelig sympati med ham. Måten han for eksempel «mister» språket sitt i samtale med sin mor på telefon er hjerteskjærende.

Historien Nedrejord skriver er ikke bare mørk. Sammol viser faktisk en god dose sarkastisk humor, og jeg humret flere ganger. For eksempel er det vittig når han tenker og funderer på hvor få ord det norske språket har for snø, i motsetning det samiske. Enkelte andre karakterer viser også håp og lys i boka. Dette er en viktig bok, også for voksne. Les, les!

⭐️⭐️⭐️⭐️