Lest: mai – juni 2022
Kilde: bibliotek og lydbok

Glem My Little Pony og alle de andre rosasøte enhjørningene du har lest om eller sett på TV. Etter å ha lest denne boka vil du få et helt nytt syn på enhjørninger.

Skandar er 13 år, mobbeoffer, kommer fra en fattig familie fra Fastland og drømmer om å bli enhjørningsrytter på Øya. Det er bare utvalgte 13-åringer som får knytte bånd til enhjørninger og delta på store konkurranser, men hele verden til Skandar holder på å bryte sammen når han kanskje ikke får muligheten likevel. 

Forfatter Steadman skriver om dysfunksjonelle familiebånd og sterke vennskap. Familien til Skandar ble revet i stykker da moren døde, og derfor har far gått i en depresjon det er vanskelig å komme seg ut av. Skandars søster er året eldre enn ham, og er ofte den som redder ham fra mobberne. Hun ble derimot ikke valgt til å få en egen enhjørning og det falt ikke særlig lett på henne. Selv om de har sine utfordringer, er de glade i hverandre. 

Boka følger flere typiske sjangertrekk, men har også egne og unike elementer. Spesielt er det enhjørningene som får skinne. De er i utgangspunktet ville, i tillegg til blodtørstige og farlige om de ikke blir temmet. Selv da kan de være litt ustabile og brå i vendingene. Enhjørningene er en del av et magisystem som er knyttet opp mot elementene.

Skandar er på ingen måte den perfekte hovedkarakteren, selv om han kanskje er Den utvalgte. Han holder ting skjult for vennene sine, og er «den rare» i gruppa. I tillegg er det en veldig variert gjeng med venner. Karakterene er realistiske og dynamiske, og variasjonen holder historien interessant. Antagonisten blir introdusert indirekte som en mystisk karakter som vi lærer mer om mens historien går.

Skandar ga meg en god leseopplevelse! Steadman skriver gode spenningskurver og vi får servert en god del action. Vennskapene Skandar får er noe av det jeg liker best med boka, og at de ikke bestandig er så enige er bare et stort pluss! Jeg håper at vi får mer av søstra til Skandar, hun virket som en sterk karakter det lille vi fikk se av henne. Steadmans evne til å gi enhjørningene kreative navn var også et stort pluss, Scoundrel’s Luck ruller godt på tunga. Derimot så kunne boka gjerne vært 100 sider kortere, da noen av delene er litt treige, men alt i alt en god bok for mellomtrinnet og opp!

⭐️⭐️⭐️⭐️