(Bloggposten inneholder leseeksemplar som jeg har fått tilsendt fra Cappelen Damm. Det er på ingen måte avtalt positiv omtale av disse bøkene, alle meninger er mine egne.)

Lest: november – desember 2022
Kilde: leseeksemplar

Ingeborg Arvolas Kniven i ilden er første bok i trilogien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Dette er en historisk roman fra Finland og Finnmark med Arvolas tipptippoldemor som hovedkarakter, skrevet etter dagbøker hun har funnet. Her er det gjort grundig research. I november vant hun Brageprisen for Kniven i ilden. Gratulerer så mye!

I 1859 utvandret Brita Caisa Seipäjärvi, 35 år, fra Finland til Neiden. Hun tok med seg sønnene sine og forlot resten av familien. Hun ville starte på nytt ute ved Ishavet, i Pykeijä (Bugøynes). Her bor det mange finner, nå kvener, og havet “koker med fisk”. Målet er å legge fra seg skammen i hjembygda. Skammen og kirketukten. Hun har nemlig vært umoralsk; guttene har hun fått utenfor ekteskap og med to forskjellige menn. I Finnmark vil hun starte på nytt og finne seg en ektemann, en trygg og stabil fisker. Her møter hun andre finner, kvener, samer og øvrigheta.

Brita Caisa er myteomspunnet og ryktet følger ferden. Hennes bestefar kunne bringe de døde tilbake, og hun har visst arvet de varme hendene, for folk vil gjerne at hun skal hjelpe gravide og syke, mennesker og dyr. I tillegg er hun så vakker at de fleste menn blir mo i bena, og de sier smilet hennes kan få solen frem.

Hun er en sympatisk karakter, men Brita Caisa er ikke perfekt og tar en del dårlige valg som får konsekvenser. Det gjelder også en del av de andre personene, men det viser menneskelig natur, både på godt og vondt. Arvola skriver lidenskapelig om de menneskelige forholdene. Karakterskildringene er detaljerte, og personene som vi blir mer eller mindre kjent med har gjennomgått sine prøvelser og litt uti boka får vi et par hete scener. Karaktergalleriet er stort og de blir presentert med både et og to navn, ofte på kvensk, så det kan være litt vanskelig å følge med til enhver tid. Enkelte av dem blir også kanskje litt for enten svart/hvit.

Naturen spiller en viktig rolle i historien. De finske skoger og vidder, de norske elvene, fjellene og den forblåste kysten. Alt blir beskrevet og skildret veldig detaljert og vakkert. Har du ikke kjent Østavinden slå inn Varangerfjorden er det absolutt verdt et besøk.

Arvola gir oss historier fra strevsomme reiser og religion, overtro og myter til fødsler, bløgging av fisk og reinslakt. Alt med så engasjerende beskrivelser at du nesten kjenner strømmen i den iskalde elva, skammen fra kirketukten, de slimete fiskene i henda og skarasnøen under skallene.
Boka gir oss innblikk i kvensk kultur og samfunn som gjennomgår store forandringer, uten at det virker påtrengende og påtvunget. Innimellom får vi også informative sider om temaet man leser om, og det setter jeg som leser ekstra stor pris på. Er man litt mer enn gjennomsnittlig interessert i temaet så garanterer jeg minst et par googleseøk etter hvert som du leser denne boka.

Kniven i ilden er en veldig flott roman som jeg garantert kommer til å anbefale videre.

⭐️⭐️⭐️⭐️