(Denne bloggposten omhandler en bok jeg har fått tilsendt av forfatter/forlag, men det foreligger på ingen måte noe avtale om (fordelaktig) omtale. Tusen takk til Kjell-Vidar Åhman Teig for leseeksemplar.)

Denne boka ble først utgitt i 2020, men etter en revisjon ble den gitt ut på nytt i 2025 og det er denne siste utgaven jeg har lest. Jeg har tidligere skrevet om Teigs roman i samme univers her: En kamp mot demoner.

Bli med tilbake til Øyerstad.

3 steiner til nøkken er en samling med syv noveller om livet, og døden, i Øyerstad. Robert Baastad bor som nevnt i Øyerstad, Indre Østfold. Han er midt i søskenflokken sammen med storebror Anders og lillebror Fredrik. Foreldrene skiller seg og gutta bor stort sett sammen med farsan, mens morsan sliter med både det ene og det andre. Gutta vokser opp som barn ellers på 80- og 90-tallet, på bygda. Her er det ikke alltid så mye å gjøre. Tiden går stort sett til å sykle rundt, henge rundt på kiosken, spille fotball eller finne på noe god, gammeldags faenskap.

Alle syv novellene er veldig forskjellige og skiller seg ut med hver sine styrker. Vi blir faktisk med tilbake til Marokko og 1800-tallet for å få bakgrunn til en av historiene. Ellers er det mye som ulmer under overflatene og fæle ting som skjer. Den ene historien er såpass klaustrofobisk at du kanskje vil se på tett skog på en helt annen måte etter at du har lest denne. Teig leker med nostalgien til 80- og 90-tallet, og spesielt barn av 80-tallet vil nok gi en del godkjennende nikk til mang en popkulturell referanse. Historiene er drømmeaktige, sjokkerende og veldig mørke.

Det føles også som at forfatteren har skrevet historien tett opp mot eget liv og oppvekst, noe som bare forsterker følelsen man som leser sitter igjen med. Karakterene er varierte og du får møte mange du kommer til å sympatisere med, men også mange du ikke liker. Her er det ikke bare grå karakterer i fleng, men du møter også noen ekle jævler også. Det er ikke bare Robert som får gjennomgå, da de fleste får kjenne på motgang i Øyerstad.

Det kan være vanskelig å bedømme noveller og novellesamlinger, men 3 steiner til nøkken er såpass sammenhengende at historiene kunne egentlig vært forskjellige kapitler i en roman¹. Favorittene mine er nok Den tøffeste gutten (som fikk meg til å gråte en skvett) og tittelhistorien.

Håper jeg får bli med flere ganger Øyerstad.

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

1. Men likevel ikke. Du må lese for å skjønne hva jeg mener. ↩︎