(Denne bloggposten omhandler en bok jeg har fått tilsendt av forfatter/forlag, men det foreligger på ingen måte noe avtale om (fordelaktig) omtale. Takk til Cappelen Damm for lesekeeksemplar!)

Med De som dreper på en mandag blander Elvedal krimsjangeren med slampoesi¹, og vi får servert 15 forskjellige kriminelle historier i form av dikt med punch i. Elvedal bruker språket for det det er verdt, og nå vet jeg egentlig så mye om slampoesi, men språkbruken er ikke for de mest pertentlige og snobbete. Det fyres av med bannskap her og der. Stemningen er med andre ord lagt, det er mørkt og det skjer fæle ting på få ord. Selv om stemningen er mørkt er det også mye humor i mellom all skytingen og knivstikkingen.

Jeg har skrevet før at jeg ikke er noen ekspert på poesi. Jeg leser veldig lite poesi, og dette er den første slampoesisamlingen jeg har lest. Derfor er kommer kunnskapen min kanskje til kort. Krim og spenning er derimot mer mitt felt, og jeg lot meg underholde og bli dratt inn i handlingen som Elvedal presenterer. Jeg prøvde å lese diktene som en sammenhengende historie og det fungerte veldig fint. Diktene har overraskende gode overganger mellom hverandre. Er det noe å utsette på for min del, er det at formatet blir for kort. Kanskje det heller er positivt at jeg vil ha mer av historiene?

Har du heller aldri lest slampoesikrim? Prøv, du vil nok bli overrasket!

⭐️⭐️⭐️

1. https://snl.no/slampoesi ↩︎