I en nær framtid lever folk under et strengt totalitær regime. De risikerer å bli forhørt om det meste som kan felle dem. I hovedrollene finner vi et søskenpar som kjemper for tilværelsen, og anonymiteten. Som leser blir vi kastet midt i det, og forfatteren holder deg ikke i hånda gjennom historien. Ali Smith har skrevet en fragmentert og dystopisk historie om overvåkning, algoritmer, og overlevelse, men også om håp, identitet og mangfold.

Dette synes jeg ble kjedelig. Jeg føler handlingen står stille, og jeg syns det det skjer lite. Verdensbyggingen, sånn som jeg forventer av en dystopi, er nesten helt fraværende. Dialogen er repetitiv og irriterende for meg, selv om det skal være ungdom og barn som snakker. Det blir for mye «I said…»;»She said…» «He said…»¹. I tillegg så virker det som om innleseren kjedet seg på jobb. Det blir for monotont og lite engasjerende for min del. Jeg forstår at boka skal være blek og dystopisk, men det får da være måte på. Har hørt flere lydbøker i samme sjanger hvor innleser gir boka en helt annen opplevelse. Forfatterens referanser til andre klassiske verk er absolutt pluss i margen. Andre plusspoeng er for karakterutvikling mot slutten av boka, men det fislet like fort ut som det snek seg fra.

Kanskje Gliff er dystopi for de som ikke nødvendigvis liker dystopi?

Absolutt ikke en bok for meg; ⭐️

1. Hva med noe som «He said while…»; «She nodded as she…» ↩︎